Kanskje jeg er naiv, men jeg er i hvertfall lykkelig
Det heter ikke "Ut å spise" eller "Ut å reise". Du skal ut og du skal reise. Det er det samme som når du skal bort til en venn og se en film. Det er to ting man skal. Derfor er det feil med infinitivsmerket "å" i denne sammenhengen; det heter "Ut og spise" og "Ut og reise".
Vær så snill, vær oppmerksom på dette og rett de overskriftene hvor dere har gjort feil.
Vennlig hilsen en pensjonert VG-blogger.
Jeg har vært her på vgb siden november 2005, har blogget om litt forskjellig som opptar meg og hatt flere heftige diskusjoner til langt på natt med andre bloggere. Men det begynner å bli lenge siden jeg var aktiv blogger. Jeg har ikke lenger så mange ideer til nye blogginnlegg med mening.
Derfor erklærer jeg herved blogg nr 3159, Lost in Confusion, offisielt død.
Tusen takk til alle som har lest og kommentert bloggen min siden starten!
HVORFOR:
“Åtte bryllupsgjester ble meid ned med bil av en forbannet bildesperado i Sverige i helgen”
(http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=159952)
Brukte bildesperadoen virkelig bil?
Blir man ikke meid ned AV en bil?
HVORFOR IKKE, FOR EKSEMPEL:
“Åtte bryllupsgjester påkjørt i Sverige i helgen”
Nå har jeg sittet noen timer for meg selv i kveld og bare surfet på nettet, blant annet her inne på vgb. Leser blogg etter blogg som handler om blogging, hvor teit vgb er, at man ikke skal blogge mer og så videre og så videre…
Jeg opprettet Lost in confusion i november 2005. Jeg har hatt perioder da jeg har blogget mye og perioder der jeg ikke har blogget i det hele tatt. Men helt siden jeg startet med blogging her har folk kommet og gått, og da helst med en eller annen syrlig kommentar om hvor dårlig vgb fungerer som bloggforum. Flere av favorittene mine er “døde” blogger, enten har bloggerne begynt et annet sted eller de bare har gitt seg med blogging generelt. (Finnes det forresten noen statistikk over hvor mange bloggere som har gitt seg, misfornøyd med tjenesten vgb tilbyr…? Kunne vært interessant…)
Dere som klager over at vgb har “blitt” en “husmor-blogg” og at kvaliteten på innleggene her inne har blitt dårligere siden dere begynte å blogge – hvor lenge har dere vært her inne egentlig? Dere har bloggnummer tjue-tusen-og-noe!
Vgb er ikke som det var da jeg begynte å blogge her. Før VG fikk det for seg at kvantitet = kvalitet og antallet bloggere steg i været, var det en annen stemning her inne. Men etter hvert kom mangfoldet VG ønsket, og siden februar 2006 vil jeg ikke si at vgb har endret seg stort, når man ser på hva som blir blogget.
Trendene her inne endrer seg riktignok, det er faktisk ganske interessant å se på. Det har vært hete og sinte diskusjoner om religion, vi har håndarbeidsbloggene, en periode var det mange som brukte bloggen som terapi, i sommer var det reisebloggene som dominerte, før fotofiklingen tok over.
Vgb er vgb. Jeg trives her. Om jeg ikke blogger like aktivt som før, er jeg likevel inne og kikker på hva som skjer, og sjekker ut dem jeg har lagt som favoritter. I min favorittliste ligger de bloggene jeg vet er bra. Og jeg tar meg tid til å se om der har kommet nye, gode bloggere til. For det hender, det også. Problemet er bare at de sjelden blir her.
Heldigvis finnes det gode unntak, som for eksempel Argus.
Eiendommelig.
Hvorfor bruker vi ikke dette adjektivet oftere?
Sitter og leser Kafkas Prosessen, der er uttrykket brukt flere ganger. Hvorfor har det så å si forsvunnet fra dagligtalen, et uttrykk så bra som dette?
Det er virkelig eiendommelig.
Jeg skrev en liste over hva jeg hadde lært etter endt høstsemester i fjor, og det er på tide med en ny liste!
Dette semesteret har jeg lært:
- At et fengsel som Panopticon ville vært ganske j… å være fengslet i.
- At man kan få servert ren porno på en seriøs universitetsforelesning (!)
- …og bli forsøkt overbevist om at det er kunst…
- At Apples reklamefilm for den første Macintosh regnes som den mest effektive reklamefilm noensinne (og at den faktisk er utrolig kul! Se den her)
- At det går an å ta feil av Foucault og Store-K…
- At å være raka blakk ikke nødvendigvis er et hinder for å bli veldig full…
Hva jeg burde lært…
- En semesteroppgave ikke skal påbegynnes to dager før innlevering…
- Svaret på akademiske problemer ikke ligger i kaffekoppen
- Å handle på kreditt ikke betyr at ting er gratis!!!
Men det har altså summa summarum vært et meget bra semester. Lenge leve studietiden!
Julestria kan være ganske interessant når man er den som står bak disken. Jeg har opplevd mye rart de siste tre årene, og er spent på hvordan det vil gå i år.
Ikke alle er klar over at deres egen oppførsel styrer hvor god service de får. Jeg har satt sammen en liten liste over ting man bør tenke over før man begir seg ut på julegavejakt:
1. Hyggelige og blide kunder får alltid god service. Alltid.
2. Klaging over kø, trengsel og dårlig tid fører ikke til annet enn mer stress og sure miner. Husk at alle de andre sannsynligvis er like stresset som deg. Køen går ikke raskere av at du klager. Slik er det hvert år – ta det med et smil!
3. Finn frem lommeboka før du kommer frem til kassen. På den måten kan alle spare mye tid i køen.
4. De ansatte i butikken bestemmer ikke prisene på varene. Synes du prisnivået er for høyt, gå et annet sted.
5. Utvis normal folkeskikk og høflighet. Ingen butikkansatte heter ”Du!”, de heter ”Unnskyld?”. Spør, ikke forlang. Si takk.
Ønsker dere alle en hyggelig julehandel!
For første gang siden vi ble sammen igjen etter bruddet vårt for to år siden, sa kjæresten min til meg i går at han elsket meg.
I to år har jeg ventet på å få høre de ordene.
Jeg klarer ikke beskrive hvordan jeg føler det nå. Jeg mangler rett og slett ord.
Studenter som lever på studielån har 81400kr i året. Jeg betaler 38400kr i året i husleie, ekskl. strøm. I 2006 har jeg brukt vel 8000kr på pensum og studiemateriell.
Da har jeg under 3000kr igjen å leve for i måneden, og enda er ikke strømmen betalt.
Kjæresten min bor i Kristiansand, jeg i Bergen. Det merkes naturligvis på telefonregningen. Ungdomsbillett tur/retur Bergen-Kristiansand koster for tiden godt og vel 1400kr. Det merkes det også… Billigste måten å reise mellom Bergen og Kristiansand er med tog via Drammen… Hvor lang tid tar ikke det?
Jeg jobber ved siden av studiene. Men jeg kan ikke tjene mer enn 113000kr før Lånekassen skrenker inn stipendet og bare gir meg lån. Vel, det må jeg bare blåse i.
Jeg vil ha råd til å være sammen med kjæresten min.
Jeg vil ha råd til å synge i studentkor.
Jeg vil ha råd til å ta en kaffe med mine medstudenter.
Jeg vil ha råd til å gå ut og ta en øl i ny og ne.
Jeg vil ha råd til å ha internett hjemme.
Jeg vil ha råd til å kunne spise godt, ikke bare leve på nudler…
Jeg vil ha råd til å kjøpe julegaver til mine nærmeste.
Jeg vil ha råd til å gå til legen når det trengs.
Folk sier at dette er de beste årene i livet – jeg vil ha råd til å leve dem!
