Våren har kommet og konfirmasjonene står fo
r døren. Skal du holde tale i en konfirmasjon om noen uker? Usikker på hvordan man kan skrive og fremføre en god tale? Her kan du få noen tips!

Vær personlig

Det som skiller konfirmasjonstaler fra mange andre typer taler, er graden av personlighet. Konfirmasjonstaler henvender seg nettopp til konfirmanten, som du sannsynligvis kjenner godt. Derfor kan en tillate seg å bli mye mer personlig enn i mange andre talesammenhenger. Store, pompøse ord og vendinger kan fort virke malplassert. Vær naturlig, avslappet og bruk et språk du er komfortabel med. Det viktigste er at ordene ikke skal virke kunstige; de skal komme rett fra deg, og gjenspeile din personlighet. (Men vær sparsom med banneordene…)

Å skrive en tale

I den klassiske retorikken delte man opp taleskrivingsprosessen i fem faser: inventio, dispositio, eloqutio, memoria og actio. Mye av den antikke læren er i dag utdatert, men akkurat denne ”oppskriften” kan det fremdeles være svært fruktbart å følge.

Inventio – idéfasen

I denne første fasen finner man ideer til talen. Det kan være lurt å begynne med dette tidlig, det er ikke alltid at tidspress genererer de beste ideene. Jeg pleier ofte å komme på ting mens jeg holder på med noe helt annet, og sørger derfor alltid for å ha mulighet til å skrive ideene ned med de samme de dukker opp.

Foreløpig er det ingen struktur. Skriv ned alt du kommer på, det spiller ingen rolle om det er en god idé eller ikke (det vurderer du senere).

Hva kan en konfirmasjonstale inneholde? Hva er en god idé?

Ta en tur ned ”Memory Lane”. Du har sikkert mange gode minner om eller med konfirmanten, som kan bli fine anekdoter i talen. Velg ut noen som forteller noe om en egenskap ved konfirmanten. Historier som sier noe om ditt forhold til ham eller henne er også gode å bruke. Men tenk også på at det ikke skal være for pinlig for konfirmanten å bli utlevert…

Før neste fase kan det være lurt å ta seg en skikkelig god pause. Gå en tur, drikk en kopp kaffe, syng en sang. Kanskje dukker det opp flere gode ideer?

Dispositio – disposisjonen

Nå har du funnet nok ideer til å kunne fylle en hel tale. Kanskje har du altfor mange ideer, av varierende kvalitet. Gå gjennom alt det du har skrevet ned, vurder og forkast de mindre gode ideene. Men pass på at du ikke forkaster alt!

Når det gjelder antall anekdoter og eksempler, kan det være lurt å begrense seg til å ta med tre stykker. Dersom de er veldig korte kan du ha med opptil fem, men tre er et gyllent tall. Tre gode anekdoter vil gi talen en naturlig symmetri, og den vil bli enklere for tilhørerne å huske. I tillegg vil det være enklere for deg å huske når du faktisk står der og skal holde talen. Alle gode ting er faktisk tre!

Så er det på tide å sette stoffet i en rekkefølge. Tenk deg at talen har form som en fisk; den har hode, kropp og hale. Anekdotene kommer i ”kroppen”, som er den største delen av talen.

Sett opp en skisse av talens momenter i den rekkefølgen du vil ha dem. (Fisken er ikke ment som eksempel på en slik skisse…)

Eloqutio – språket

Nå har du et grovt bilde av hvordan talen blir seende ut, og da er det på tide å formulere den i fulle setninger. Sannsynligvis har du allerede noen setninger, formuleringer og vendinger klart for deg.

I den klassiske retorikken var eloqutio læren om språklig utsmykning, om metaforer og andre språklige bilder. Hvor mye du vil bruke av dette er en smakssak. En god metafor eller et godt ordtak kan løfte talen vesentlig, men overdreven bruk vil føre til at talen mister det viktige personlige preget.

Memoria – huske

Denne fasen har i nyere tid i stor grad blitt ”glemt”. Med all den teknologi vi i dag omgir oss, er god, gammel husketeknikk ikke lenger nødvendig å kunne. Men, i talesammenheng er det en stor fordel å kunne så mye som mulig utenat. Jo mindre du trenger å se ned på manuskriptet, jo mer ekte vil talen fremstå. Øv deg hjemme foran en god venn eller et familiemedlem som kan gi tilbakemeldinger. Når du leser talen høyt finner du også raskere ut hva som fungerer og hva som eventuelt må endres.

Dersom du klarer å pugge hele talen utenet, er det fantastisk. Men de fleste (meg inkludert) finner en trygghet i manuskriptet. Prøv å lære utenat så mye av talen at du ikke trenger å ha mer enn stikkord foran deg, som den skissen du laget under dispositio. Da vil du ha en god hjelp hvis du skulle komme ut av det, samtidig som du ikke blir helt bundet av manuskriptet.

Actio – fremførelsen

Da er dagen kommet, du slår bestikket mot glasset og reiser deg. Nå skal talen holdes! Jo mer du kan utenat, jo tryggere vil du føle deg. Det sies at det eneste som skaper en god taler, er øvelse. Likevel er det noen punkter man skal være bevisst på i enhver talesituasjon:

-         Snakk rolig. Det du føler er altfor sakte, er behagelig for dine tilhørere.

-         Snakk høyt og t-y-d-e-l-i-g. Gamle besteforeldre skal også få med seg hva du sier.

-         Bruk pauser. Et godt poeng kan understrekes av en pause. La viktige setninger få tid til å synke litt inn hos tilhørerne. Men ikke la pausene bli så lange at det blir pinlig!

-         Tenk litt på kroppsspråket ditt. Dersom du hele tiden skifter vekten fra høyre til venstre fot, kan det oppleves som forstyrrende. Men stå heller ikke stiv som en saltstøtte. Bruk gjerne hendene til å gestikulere.

-         Se på den du snakker til. Det er konfirmantens dag, henvend deg direkte til ham eller henne.

Håper noen kan dra nytte av det jeg har skrevet her! Lykke til med konfirmasjonstalene!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende