Da jeg leste det Heineken har skrevet her, ble jeg minnet om noe som skjedde meg for to år siden:
Jeg var på vei hjem fra skolen, med en tung skolesekk på ryggen. Et par hundre meter fra hjemmet mitt stod det en mann på rundt 25 år. Han spurte meg hva klokken var og om retningen til et sted. Jeg svarte høflig at klokken var halv seks og pekte ut retningen for ham. Han fortsatte å gå ved siden av meg, snakket hele tiden og spurte meg om de rareste ting. "Har du farget håret ditt?"
Jeg oppfattet ham som en helt harmløs gutt, kanskje lettere tilbakestående. Lo litt inni meg av alle de rare spørsmålene han hadde. Tok med vilje aldri øyekontakt med ham, det er noe jeg har lært etter å ha trent kampsport.
Da vi kom inn i en gangtunnel ville han plutselig gi meg en klem. Jeg rakk ikke engang å reagere før han kastet armene hardt rundt meg og presset meg inntil veggen. Jeg klarte så vidt å komme meg løs, men han tok tak i håndleddene mine og presset meg på ny inntil veggen. Han var sterk, og på grunn av den tunge sekken hadde jeg problemer med å vri meg unna.
”Jeg elsker deg! Jeg vil gi deg en klem!” sa han om og om igjen mens han stirret på meg med vidåpne øyne. Han så gal ut. Jeg sa til ham med fast, rolig og bestemt stemme at jeg ikke ville og at han skulle slippe meg. ”Men jeg elsker deg jo!”
Det hele var helt uvirkelig for meg der og da. Jeg følte meg på siden av meg selv. Som om det ikke egentlig hendte. I ettertid er jeg forbauset over hvor rolig jeg var mentalt. Jeg prøvde hele tiden å se etter utveier, sparke ham i skrittet, tråkke på ham, knipe, klore, vri håndleddet. Men han unngikk hvert eneste forsøk.
Han begynte å gni underlivet sitt mot meg, og jeg kjente jeg ble kvalm og forbanna. Jeg husker at jeg skrek ”Din forbanna, ekle gris!”, og så var jeg plutselig fri fra grepet hans. Han rygget et par skritt og begynte å fomle med knappen og smekken på buksen sin mens han lo den ekleste latteren jeg noen sinne har hørt. Jeg trodde øynene mine skulle dette ut av hodet mitt, og ble et øyeblikk stående helt lammet. Han stakk hånden nedi buksen og…. Endelig reagerte beina mine. Jeg løp og løp og løp, snudde meg bare én gang for å forsikre meg om at han ikke fulgte etter. Først da jeg løp, kjente jeg redselen komme.
Da jeg kom hjem hyperventilerte jeg i ti minutter før jeg klarte å fortelle mamma hva som hadde skjedd. Mens jeg fortalte, var det som om det endelig gikk opp for meg hva som egentlig hadde skjedd, og først da kom tårene. Hun ringte politiet, men de fant ham ikke selv om jeg klarte å gi et ganske detaljert signalement. Dagen etter var jeg på lensmannskontoret og la inn en anmeldelse.
Noen uker senere leste jeg i avisen om en blotter som hadde gått på to – to! – jenter ikke langt fra der jeg bodde. Ut fra artikkelens signalement og beskrivelse av hendelsen skjønte jeg at det var samme mannen. Han hadde gått lenger denne gangen, han hadde tatt på dem og onanert foran dem.
Nok en uke senere leste jeg om ham på nytt, denne gangen hadde han gått på en jente i samme området. Denne gangen var det på grensen til voldtektsforsøk. Heldigvis fikk hun varslet politiet raskt nok til at de fikk tatt ham. Han sitter nå i fengsel.
Dette skjedde meg på høylys dag. I lang tid etter hadde jeg problemer med å gå alene på gaten, måtte i alle fall snakke med mamma på telefonen mens jeg gikk. For ikke å snakke om å gå alene i mørket, det liker jeg fremdeles ikke. Tidligere hadde jeg ikke noe imot at ukjente snakket til meg på gaten, men nå kjenner jeg pulsen stige og at det knyter seg i brystet.
Det skjedde ”ingenting”. Men to år etter hender det fremdeles at jeg er redd. Jeg sitter her nå, kvalm og med gråten i halsen fordi jeg nettopp gjenopplevde hendelsen inni hodet mitt mens jeg skrev. Hva hadde skjedd dersom politiet ikke hadde fått tak i ham den gangen? Hvor langt hadde han gått mot neste jente?
Og det som for meg er viktigst: Hvis han hadde fått gå løs lenger, hadde han kanskje klart å gjøre en uskyldig jente gravid. Denne mannen er mentalt syk, det fikk jeg bekreftet av politiet. Hadde den uskyldige jenta vært meg, hadde jeg tatt abort. Jeg kunne ikke båret frem et barn som ble unnfanget under en voldtekt. Hvordan ville dette barnet følt det, med vissheten om at pappa er syk i hodet og voldtok mamma? Hvordan skulle jeg kunne se inn i øynene på barnet mitt, uten å se de gale øynene til denne mannen?
Ikke kall jenter som tar abort for mordere. Det har dere ikke rett til. Dere kjenner kanskje ikke historien bak. Hva deres Gud mener om aborten, får bli mellom Gud og den som har tatt abort. Ikke døm, overlat det til Guden deres. Ikke prøv å forutse dommen Guden deres vil gi, for som dere sier: Guds veier er uransakelige.
25 kommentarer In " Hvem er du til å dømme? "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
mai 15th 2006 at 2:09 am
Oi… Jeg kjenner meg sånn igjen! Det var faktisk veldig vondt å skrive mitt innlegg da jeg ikke har satt ord på episoden på lenge siden jeg ikke ville huske.
Jeg opplevde det samme som du beskrev, at når det skjedde så “gikk jeg utenfor meg selv”. Men i motsetning til deg greide jeg nesten ikke å kjempe mot. Ble overrumplet og han holdt håndleddene mine sammen med en hånd og holdt hodet mitt fast ved å dra håret mitt bakover med den andre. Jeg kjempet i starten men han var sterk og ville ikke høre på mine bønn. Etter det gikk jeg inn i en transe og der er derfra jeg ikke husker så mye. Ble rett og slett handlingslammet og paralysert. Tror det var en psykisk forsvarsmekanisme, men jeg vet ikke.
Denne mannen ble heldigvis også tatt, men grunnet beskjed av politiet så kan jeg ikke si mer enn at han sitter nå i fengsel i et annet land. Han var ikke helt uskyldig da de sjekket han for å si det sånn…
Vit at du ikke er alene!
Ser at du har kjæreste, det gleder meg! Håper alt går fint med deg den dag i dag og lykke til videre! Klem*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 2:19 am
Bra innlegg. Kjenner jeg får vondt i meg av å høre på både din og Heinekens historie. Jeg har aldri opplevd det selv, men jeg og to venninner ble forfulgt av noen menn en kveld da vi ikke var så gamle. Spurte om klokken osv, hu ene venninna (som nesten har blitt voldtatt før) ble mistenksom, og prøvde å få oss til å gå. Vi gikk, de stod igjen og diskuterte litt (?), så begynte de å springe etter oss. Vi sprang for harde livet, med dem etter. Vi kom til en skole, sprang og gjemte oss bak et av hjørnene. Jeg fisket fram en spray fra veska for å sprute i øynene hvis dem kom, i ettertid har de sagt de trodde jeg fiska fram chips
. Hehe… Liker chips, men ikke SÅ mye. De fant oss heldigvis ikke igjen, det var en utrolig ekkel følelse. Var bare 14 på det tidspunktet, så det var ikke mye vi kunne stått imot.
Dere snakker om ulike reaksjoner på slike situasjoner… I “panikk”-situasjoner jeg har vært oppi blir jeg alltid veldig kald og klarer egentlig å handle før jeg tenker. Får sinnsyke krefter som jeg ikke ante jeg hadde. Jeg er glad jeg har den egenskapen, selv om jeg ikke vet om den er “til stede” i alle situasjoner…
“Hva deres Gud mener om aborten, får bli mellom Gud og den som har tatt abort. Ikke døm, overlat det til Guden deres. Ikke prøv å forutse dommen Guden deres vil gi, for som dere sier: Guds veier er uransakelige.”
Godt sagt!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 5:10 am
Bra fortalt historie! Av og til skammer jeg meg over å være mann, men jeg gjør det jeg kan for å bedre gjennomsnittet
Statistisk sett blir rundt 10-15% av alle som oppfatter en katastrofal hendelse handlingslammet. Disse vil bli stående som hjerneløse zombier og lar tingene bare skje. I ettertid kommer reaksjonen. Dette er uavhengig av om det er et voldtektsforsøk eller for eksempel jordskjelv.
Omtrent like mange blir en slags “supermennesker”, iskalde i hodet, og vet nøyaktig hva de skal gjøre. Klassisk i slike tilfeller er at bruken av en eller flere sanser forsvinner, ettersom hjernen kobler alle krefter inn på å løse akkurat det som skjer her og nå. En følelse av at tiden nærmest står stille kan også oppstå. I større katastrofer som omfatter mange mennesker blir disse helter, og redder gjerne andre.
Den siste og største gruppen blir gjerne midlertidig handlingslammet, eller velger én utvei og følger den til man møter et problem og lager en ny plan. Disse kan ledes av “supermenneskene”.
Til vanlig har vi mennesker en mental blokk som gjør at vi aldri utnytter mer enn omtrent 60% av muskelkraften vår. Denne blokkeringen er til for å unngå skader. I kriser kan denne blokkeringen fjernes, og man kan utnytte musklene 100%, noe som selvfølgelig fører til at man kan gjøre ting man aldri trodde at kunne gjøres. Slå ned mennesker som åpenbart er større og sterkere, bryte opp dører etc. Det finnes historier hvor vanlige mennesker har bøyd sammen bildører med bare hendene for å slippe unna farlige situasjoner.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 6:57 am
Gripende historie og fantastisk bra at du kom deg unna.
Sjokket, følelsene kommer ofte i ettertid ja. Der og da er det redselen og adrenalinet som holder deg oppe.
Tenk om han hadde lyktes? Selv om det ikke hadde resultert i graviditet,- tnek på de psykiske ettervirkninger du hadde måttet slite med. Du tenker jo på det nå, så tenk på hvilke følelser du kunne hatt etter slik hendelse.
Det var veldig bra at han ble tatt. Både for deg og for ham. Du slapp de værste traumene og han ble registrert og fikk antagelig nødvendig behandling. Og tenk på alle de unge jentene som ble spart slike angrep fordi han ble tatt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 8:21 am
Så bra at du får skrevet ned historien.
Håper han ikke slipper ut med det første..
Blogg-roy
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 8:59 am
#1 Heineken: Jeg ble sammen med min nåværende kjæreste ca tre måneder etter denne hendelsen. Det tok litt tid før jeg klarte å fortelle ham om det, men da jeg gjorde det ble jeg møtt med den aller største forståelse og støtte. Hvis jeg måtte gå alene ute, kunne jeg ringe ham og ha selskap av ham på telefonen. Han har vært fantastisk tålmodig og forståelsesfull på dette området. Han hjalp meg videre.
Det er utrolig hvordan man kan blokkere psyken slik at man ikke husker noe i ettertid. Jeg brukte halvannen time på politistasjonen dagen etter, for å beskrive en episode som sikkert ikke varte mer enn 5 minutter (Vel, jeg har egentlig ingen anelse om hvor lenge det varte. For meg varte den en evighet).
Godt å vite at taxisjåføren din ble tatt han også. For meg har det vært en type terapi å snakke om hendelsen. Håper du føler det samme, at det har hjulpet å skrive det ned. Ønsker deg det aller beste fremover!
Klem fra Tøtto
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 9:07 am
#2 og #3: Dette var første og forhåpentligvis siste gang jeg opplevde en slik panikksituasjon. Jeg unner ingen en slik opplevelse.
Men på en måte er det godt for meg å vite at jeg kan klare å holde hodet kaldt dersom noe skulle skje. Jeg tror kanskje min reaksjon har en sammenheng med at jeg trente kampsport tidligere. Hodet mitt var helt fiksert på å finne en utvei.
Det som forundrer meg i ettertid, er at jeg husker jeg flere ganger vurderte å prøve å klore ham i ansiktet, men aldri gjorde det. Der hadde jeg en sperre.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 9:10 am
#4: Jeg har tenkt på det mange ganger. Jeg kan ikke sette ord på hvor glad og lettet jeg er over at det ikke gikk lenger enn det gjorde.
#5: Det håper ikke jeg heller…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 9:26 am
Det er nå slik at alle blir ikke voldtatte.. langt ifra. Og alle uønskede svangerskap skjer ikke ved voldtekt. Det som er tragisk er når noen lever et utsvevende liv, med fare for å bli gravid..uten å tenke over konsenkvensene senere i livet. Gjelder både HAN og HUN .. det må som oftest to til for at det skal bli barn. Det jeg heller vil påpeke er å ta ansvar for sine handlinger, uansett religion. Har en følelse av dette innlegget at du ikke liker oss kristne.
Jeg vet om flere som har tatt mer enn 1 gang abort. Hva det forteller om ens liv, vil jeg ikke gå inn på. Men det vitner på om at moren ikke vil bli mor på nåværende tidspunkt. Er dette å stole på Gud?
Det er faktisk noe som kalles for adoptivbarn. En kan faktisk slippe det å ta livet av et uskyldig barn. Jeg tror det hadde blitt lettere å leve med seg selv ved dette valget, enn å tenke på at en har tatt livet av sitt barn. Selv om livet er akkurat påbegynt, er det et fremtidig, selvstendig menneske.
Jeg tror også at vi kristne har noen ganger vist uforstandighet. Enig der. Men det er så viktig å vise til at vi alle er dårlige mennesker, uansett hvilke retning vi har valgt i dette jordiske liv. Gud ønsker at alle hadde vært lydig mot Hans ord. Om det passer seg for et menneske å bøye seg for Gud, er det opp til mennesket å gjøre. Det er ikke kristnes skyld at noen har valgt å ta abort. Så altfor lett å si at kristne dømmer. Eller at noen andre dømmer.
Har en tatt abort, er det ikke gjort av kjærlighet. Med hvilke rett har en da å påpeke at kristne dømmer? Når en ser det at kristne lever med kjærlighetens ånd.. ?
Og en annen ting vil jeg ta opp er:
Når en har tatt abort, og en kristen har formanet mot dette før inngrepet.. hvem er det som har dømt barnet til døden? Hvem er det som har dømt?
Jeg bare undrer..
Vil gjerne ha svar.. Husk at dette ikke er skrevet i ukjærlighet på noen som helst måte.
Blogg-roy
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 9:28 am
#3 Spennende å lese. Lærte noe der ja. Men det jeg finner interresant er at etter min episode så har jeg blitt den “iskalde” person i krisesituasjoner. Har flere ganger for ros for at jeg holdt hodet kaldt. Så enten om jeg ble satt ut eller om jeg har lært noe av det, det vet jeg ikke.
#4 Jeg har snakket utrolig mye om denne episoden i ettertid og det har hjulpet meg masse! Fant ut at jeg ville fortelle historien til så mange som mulig så andre ville bli mye mer forsiktig og ikke være så naive. Men greide det først etter jeg forsto at det ikke var min feil. Gikk jo da på ungdomsskolen og dette hadde ikke skjedd med noen andre. Husker fremdeles at jeg var redd for guttenes reaksjon, ville jeg bli stemplet som tøs? (du vet aldri med “tøffe” gutter i femtenårsalderen). Men neida, guttene ga meg en stoor klem hver, og la sine mobilnummere som nødnummer på mobilen min og sa at hvis jeg så han skulle jeg ringe så de kunne beskytte meg. Jeg måtte love at jeg skulle gjøre det og de synes det oppriktig var fælt.
Det varmet godt å høre!
Så Asfrith, ingen skam å være mann, tvert imot;)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 9:32 am
#10 Ææ, er litt trøtt. #4 var egentlig til #6!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 9:45 am
Til Heineken og Tøtto – dette var triste historier, og jeg er lettet for at dere “slapp unna med skrekken” selv om det sitter arr igjen..
Hva abort angår, så er jeg for selvbestemt abort. Det er ikke sikkert jeg hadde brukt retten min ved evt. graviditet med kjæreste e.l., men jeg vil ha valget, jeg vil bestemmer over egen kropp.
Ved voldtekt derimot; ja, abort, uten tvil!
#9 Dette gidder jeg ikke svare på. Du ser saken i lys av din tro. Jeg er ikke kristen og mener ei heller det er noe behov for å dømme noen, slik dere gjør i tide og utide. Som medmenneske føler jeg med de som må ta denne avgjørelsen, og vil støtte dem uansett hva de velger. For det er det det handler om, valget, retten til å bestemme over eget liv, egen kropp, retten til å bære konsekvnesene sine selv.
Et valg om abort er ikke et valg brorparten tar lett på, det gjøres etter nøye vurdering, ikke som et prevansjonsmiddel…
(men å diskutere dette med deg, en troende mot en som ikke tror, er fåfengt, bortkastet energi. Du må mene som du ønsker og dette..)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 9:49 am
Grusom historie – godt han ble tatt og satt inn.
Når slike overgrep skjer så er det fryktelig å minste “friheten” sin.
Men ingen har rett til å fordømme noen – og slett ikke vi/de som kaller oss kristne.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 9:49 am
#12 Jeg spurte heller Tøtto.. det er hennes blogg.
Tøtto, du er flink å skrive..liker bloggen din og leser den ofte:-)
Blogg-roy
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 10:30 am
#9 Blogg-Roy:
Jeg tror vi er enige om 3 ting her:
1. Velger man selv å ha ubeskyttet sex, må man også ta de konsekvensene det får – for seg selv og andre.
2. Abort må ikke brukes som et prevensjonsmiddel.
3. Adopsjon kan være et godt alternativ for noen.
Enig så langt?
Det jeg vil si på slutten av innlegget mitt, er at jeg mener det er galt å hetse jenter som velger å ta abort etter voldtekt. Når noen har opplevd noe så grusomt, skal ingen kunne tvinge dem til å bære dette barnet i ni måneder. Jeg er enig i at adopsjon kan være et alternativ for noen, men dette valget må være opp til hver enkelt. Det er ikke sikkert at adopsjon føles riktig for den det gjelder.
Jeg kan sette opp noen punkter til, for å gjøre mine meninger klare:
4. Abort må være en “siste utvei” – ikke noe en bare gjør uten videre.
5. Alle kvinner må få ha valget: Abort, adopsjon eller å beholde barnet.
6. Uansett hvilket valg som blir tatt skal man ikke rakke ned på kvinnen som gjør det.
Her er hovedpoenget mitt:
Man trenger ikke like valget om å ta abort. Man kan mene det er galt. Men, valget er tatt og det er ingen vei tilbake. Jeg mener det er mer i tråd med kristne verdier å da støtte opp om denne kvinnen som har opplevd noe grusomt og har tatt et forferdelig valg.
Som jeg skriver i innlegget mitt: Hva denne kvinnen har gjort, må bli mellom henne og Gud. Det beste vi andre kan gjøre er å støtte henne til å komme seg videre i livet.
Merk at jeg nå kun snakker om aborter utført etter voldtekt. Jeg er 100% enig med deg i at det er galt å bruke abort som prevensjon og som følge av tankeløshet.
“Har en følelse av dette innlegget at du ikke liker oss kristne.”
Jeg har ingenting imot kristne på generell basis. Men jeg har mye imot kommentarer fra folk som ikke tenker seg om. Flere kristne kommer med kommentarer som skader dem det gjelder. Mange kritiserer uten å tenke på hvilke følger det kan få.
Enkelte kristne hever seg selv over de andre, plasserer seg selv på en pidestall og ser ned på dem som må ta et vanskelig valg.
Hva ville Jesus ha gjort? Ville han sett på henne med forakt i blikket og sagt “Nå kan du ha det så godt, din morder”? Det tror ikke jeg. Gikk ikke Jesus kanskje bort til de prostituerte? Ville han ikke gått bort til denne kvinnen og trøstet
henne? Javisst har hun gjort noe han ikke liker, men hun er jo fremdeles et menneske?
Dette ble en fryktelig lang kommentar, men jeg håper jeg fikk svart deg på dine spørsmål. Setter pris på at du leser bloggen min.
Klem fra Tøtto
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 10:57 am
Jeg dømmer deg ikke. Men jeg syns fremdeles ikke at abort er en fin ting. Og jeg vil heller oppfordret deg til å samme dag dra på legevakta, sjekke deg for det som er av kjønnssykdommer samt ta en angrepille. Fremfor å gå rundt og vente på at du kanskje er gravid.
Og jeg tror ikke noe på et Gud dømmer deg. Du dømmer kun deg selv..I mine øyne er ikke gud så smålig..(nå er jeg ei helle kristen)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 11:03 am
#16: Nå har jeg heldigvis aldri selv tatt abort. Og jeg er enig med deg i det å dra rett til legevakten, både for å få sjekket for kjønnssykdommer og tatt en angrepille, men også for å få sikret bevis.
Ha en strålende flott dag!
Klem fra Tøtto
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 11:44 am
#15 Takker for svaret.
Du skriver
“4. Abort må være en “siste utvei” – ikke noe en bare gjør uten videre.”
Der er vi ikke enige. Abort er likevel galt uansett hvilke menneskelige vinklinger.. Tok Gud bort Sin Enbårne sønns lidelser? Nei. Det handler om å bære korset sammen med Jesus Kristus.
“5. Alle kvinner må få ha valget: Abort, adopsjon eller å beholde barnet.”
Adopsjon eller å beholde barnet, er i samsvar med mine meninger.
“6. Uansett hvilket valg som blir tatt skal man ikke rakke ned på kvinnen som gjør det.”
Jesus hadde trøstet kvinnen som hadde utført abort, men hadde allikavel refset synden. Dette er fordi Jesus ærer Faderen. Gå bort og synd ikke mer, hadde han sagt. Det samme ville en levende kristen sagt. Det er allikavel ikke tillatelig å ta abort, for det strider mot Guds ordet. Dette er ubestridelig ved Gud.
Blogg-roy
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 11:47 am
#17: Det er litt derfor jeg mener at abort blir en dårlig utvei, fordi om et kondom sprekker eller om man blir voldtatt så finnes det ting man kan gjøre for å forhindre å bli gravid. Og har man valgt å ha sex frivillig, så er det også en liten risiko for at man blir gravid selv om man bruker prevansjon, og det VET man om. og om man ikke er klar for å ta den, så syns jeg man får la være å ha sex rett og slett. Og vil man ikke ha barn så får man heller vurdere adopsjon som et alternativ.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 12:47 pm
#19: Jeg er helt enig med deg. Som sagt, mener jeg at abort må være en “siste utvei”.
Jeg bruker p-ringer, som skal være ca. 98% sikkert mot graviditet, og det betyr jo at det er 2% sjanse for at jeg kan bli gravid. Dersom dette skulle skje, er det ikke sikkert at jeg blir klar over graviditeten før det er for seint å ta en angrepille.
Nå har det seg slik at dersom jeg går gravid samtidig som jeg bruker p-ringen, kan det skade fosteret alvorlig. Dersom legeundersøkelse viser at det ikke er noe i veien med det, kan man bære frem barnet. Men hvis en legeundersøkelse hadde vist at barnet ikke ville blitt levedyktig, hadde jeg tatt abort. Kan ikke se at det er noe gale i å spare meg for påkjenningen av 9 måneders graviditet med et barn som vil dø før eller like etter fødselen.
Nå skal det også nevnes at selv om det ikke er optimalt for meg å få barn nå (jeg og kjæresten min er midt i studiene, i hver vår by) så hadde jeg beholdt et eventuelt friskt foster, hvis det skulle bli aktuelt. Nå håper jeg selvfølgelig at det ikke skal bli akutelt riktig enda, fordi jeg helst vil ha en litt mer stabil livssituasjon før jeg får barn. Jeg ønsker å kunne gi mitt fremtidige barn kun det aller beste.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 2:36 pm
#20 jeg skjønner at du tenker det jeg har tenkt det selv. Men tror du ikke egentlig barnets beste er å få livet i “gave”. Et barn trenger først og fremst kjærlighet. Og det er gratis. Jeg kjenner et par jeg sov er midt i studiene, det hindret dem ikke i å få barn og gifte seg, og det var til og med planlagt, så det er fullt mulig å gi et barn et godt liv, selv i studietiden. Hvis man skal ha sex, så syns jeg man skal være rede til å ta evt konsekvenser av det også. Og det virker jo som du er det. for du sier jo at du ville beholdt et friskt barn. Jeg hadde dog ikke tatt abort med mindre det hadde vært fare for mitt liv. For leger har tatt feil før, og de vil ta feil igjen. og hvem er jeg til å velge for andre at de kan ha et verdig liv eller ei.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 2:59 pm
Hei, godt å høre at du klarte å komme deg unna!
Tror mange jenter har opplevd episoder som er skremmende, her er en til fra meg… Da jeg var 20 år var jeg på ferie i Tunis med en venninne. En mann overfallt meg plutselig på gata i duskmørket. Han tok tak rundt halsen min med ene hånden og rev av meg toppen med den andre og nikysset meg på munnen. Jeg ble fullstenidg paralysert og sto bare helt stille og lot ham holde på. (I ettertid var det et sjokk, jeg hadde jo trodd jeg ville skrike i det minste!) Venninnen min slo ham i hodet med veska flere ganger (passe latterlig kanskje) og skrek høyt om hjelp. Da stakk han av. Ingen hjelp å få av andre selvfølgelig.. Det gikk jo heldigvis bra det og da.
Når det er sagt er det viktig at vi står på og kjemper for bedre rettigheter for voldsoffere og langt strengere straffer for sedlighetsforbrytelser. Alt det beste til deg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 3:32 pm
#21: Jeg har fullstendig tro på at det går an å være student og mamma på en gang. En venninne av meg på studiet mitt er nettopp det.
Grunnen til at jeg ikke vil ha barn just nu er jo det at jeg og kjæresten min for tiden bor i hver vår by. Jeg kunne fint ha satt mine egne studier på “pause” en stund rundt fødselen osv, men jeg har ikke lyst til å tvinge kjæresten min til å avbryte sine studier og flytte tilbake til min by… Vi har begge våre familier her, så det ville ikke blitt aktuelt for meg å flytte ned til ham i den sammenhengen.
#22: Bra venninnen din hadde mot nok til å reagere, og at dere kom dere unna! Helt utrolig at noen kan gjøre sånt.
Enig med deg i at det bør bli strengere straffer for sedelighetsforbrytelser. Slik det er nå, kan man jo omtrent få strengere straff for å bryte fartsgrensen…
Ha en flott dag!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 15th 2006 at 8:12 pm
Synes det var veldig bra at du skrev dette innlegget, og delte en så sterk historie. Jeg håper du har kommet over det som har skjedd.
Jeg syns kvinner alltid skal ha visse forholdsregler for seg selv når de går alene. Jeg må alltid ha hånda PÅ mobilen, sånn i tilfelle. Kommer det en mistenkelig mann mot meg e.l., later jeg heller som jeg snakker i mobilen hvis jeg ikke har penger eller batteri, eller jeg prøver å ha litt “kampsportattitude”. Gjør det jeg kan for å redde meg selv. Jeg vil anbefale ALLE å ta et selvforsvarkurs!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
1 Tilbakeping & Tilbakesporing