Nordmenn er rare dyr. Vi tipper, reiser med danskebåten, kler oss i grilldress og spiser lunsjen fra matpakke. Det er typisk norsk å være god, men Janteloven må ikke brytes.
Vi blir fetere og fetere, mens slankepresset øker. Vi skal både bli slanke og flotte til julebordet og fråtse i julemat, julegodter og julebakst. Julen kommer tidligere og tidligere hvert år, og det er vi flinke til å klage over. Likevel begynner halvparten av oss julehandelen i begynnelsen av november.
Det norske språk er et tema det debatteres om i vide kretser til enhver tid. Hvert år ”berikes” vårt kjære språk med fornorskede versjoner av låneord fra Det Store Utland, og reglene for rettskriving blir revidert. Selv om det ikke er lov, deler flere og flere opp våre sammensatte ord, og enda flere ergrer seg grønn over det.
Vi har det så godt, så godt, men vi klager likevel over det aller meste. Vi kan jo ha det så mye bedre! Derfor går det knapt en dag uten at noen skriker opp om vår materialistiske hverdag, og om at vi bør bry oss mer om dem som ikke har det så bra som oss. Du er heldig! Gi mer til dem som ikke er det!
Nordmenn er virkelig rare dyr, og vi vet det godt. Vi både hyller og fordømmer det ”typisk norske”. Vi er nasjonalromantiske samfunnskritikere – høyrøstet og engasjert.
Det aller typiske av det typisk norske, er at vi stadig fascineres av oss selv. Er det ikke fantastisk, dere?