Jeg leser i VG og Aftenposten i dag at regjeringen, med Trond Giske i spissen, vil endre på Stortingets forslag om å åpne for politisk tv-reklame.
”…TV er et sterkere medium enn andre medier”
Under valget i høst ble vi alle bombardert av politisk reklame overalt. I aviser, tidsskrift, svære plakater, flyers, brosjyrer, stands og internett. I noen hektiske uker før valget, kunne man se partilogoer så å si uansett hvor man snudde seg. På tv ble det vist debatt på debatt, utspørringer og nyhetene meldte om de siste bevegelsene i meningsmålingene.
Jeg ”rømte” til kinosalen for å se Charlie og Sjokoladefabrikken sammen med noen gode studievenner av meg. Før filmen begynte, kom de vanlige 10 minuttene med reklame. Jeg skvatt da det plutselig dukket opp en reklame fra Bergen Unge Høyre: ”Dette er sosialisten Aslak…”
Jeg satt i en kinosal, lyset var dempet, filmen skulle snart til å begynne, og her kom det altså politisk reklame på et overdimensjonert lerret midt i ansiktet mitt. Jeg kunne ikke gå derfra, jeg hadde jo betalt for å sitte der. Lyden var så høy at det ikke nyttet å se bort og prøve å snakke med sidemannen. Jeg satt altså på kino og ble høyst ufrivillig eksponert for politisk reklame.
Jeg håper dere skjønner hvor jeg vil med dette. Hjemme i din egen stue er det du som har kontrollen over hvilke budskap du blir eksponert for. Du kan ta bort lyden, skifte kanal, slå av tv-en totalt eller gå ut av rommet og gjøre noe annet så lenge. På kino er disse mulighetene fraværende.
Er tv er et sterkere medium enn kinolerretet og surroundlyden i kinosalen?
”…ikke alle vil ha råd til TV-reklame, mener regjeringen”
Dette argumentet er vanlig i denne debatten. Men å stoppe hele vedtaket fra Stortinget med dette som begrunnelse, blir lite gjennomtenkt fra regjeringens side. Tilgangen til politisk tv-reklame kan reguleres, fri sendetid kan gis til partienes disposisjon og forholdene kan legges til rette for at små partier også blir hørt. Ulike land har ulike system for dette, men både Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark har systemer hvor partiene får tildelt sendetid på offentlig sendeflate. I Finland og Frankrike har man i tillegg egne regler for hva reklamene kan inneholde, for å forhindre negativ reklame og ”drittkasting”.
Det er tåpelig å tillate politiske reklamefilmer på kino og ikke på tv. Derfor er det etter min mening er det ikke et spørsmål om vi skal tillate politisk tv-reklame eller ikke, men et spørsmål om hvordan det skal gjennomføres.