Dette innlegget har jeg faktisk tenkt i flere dager på å skrive, og da jeg leste corry_8s innlegg om pupper ble jeg nok motivert til å skrive.

For ikke så lenge siden hilste jeg på nok en jente som ganske nylig hadde fått silikon i puppene sine. Hun var tydelig stolt, og naturlig nok ble det snakket ganske mye om silikon og pupper den kvelden. Hun fortalte at hun hadde spart i lange tider for å få råd til operasjonen, og hun mente foreløpig at det var verdt det, selv om hun var litt øm.

Da jeg spurte henne hvorfor hun hadde gjort det, fikk jeg til svar at hun ikke var fornøyd med de puppene hun hadde før. De var for små, og hun hadde alltid hatt dårlig selvtillit på grunn av det. Ingen overraskende begrunnelse akkurat, men jeg måtte bare vite hvilken bh-størrelse hun hadde brukt før.

Jeg ble bare stående der, visste ikke helt hva jeg skulle si. Inni hodet mitt raste det ganske mange forskjellige tanker. Skulle jeg bli sint og fornærmet? Skulle jeg late som ingenting? Jeg lot som ingenting, men i ettertid angrer jeg på at jeg ikke spurte henne dette:

Hvis du var så misfornøyd med dine ”små” pupper, hva da med mine?! De er faktisk mindre enn de puppene du hadde før du fikk silikon! De må jo i dine øyne være mikroskopiske! Du må jo mene jeg er rar som ikke har dårlig selvtillit på grunn av dem?!

Slike situasjoner som dette påvirker meg og mitt syn på kroppen min mye mer enn alle plakater og bilder av syltynne kjendiser med jumbopupper. Det plager meg at jeg etter denne episoden har tenkt så mye på det som jeg har. Jeg vil jo helst være fornøyd med meg selv!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende